Vi er 4 forelder som har vært så heldigeå få bli med på tur til Polen. Fra første dag har vi følt oss velkommen i lag med både lærerene og elevene.
Vi har hatt en opplevelsesrik tur og er veldig glad for at vi ble med som foreldre. Dokk andre foreldre kan angre på at dokk ikke ble med!
Videre ønsker vi å formidle at ungdommene er en fantastisk gjeng. Det vi ser er at de bryr seg om hverandre og gir hverandre kjærlighet og omtanke. Lite med sure miner og uoverstemmelser blant ungdommen. De møter presis opp til frokost etter en lang natt med rangling(den foregår ganske stille bak vår rygg i trygge omgivelser) Vi må ikke glemme at det er 9 og 10 klassen vi omgås med. Hva ville vi ha utforsket da vi var like gamle?
Til dere andre foreldre: Vær stolt over ungdommen deres! De er FLOTTE og GREIE ungdommer!
Lærerne oppleves som trygge og omsorgsfulle. Oversikt til enhver tid. Dette er til fordel for oss alle som er med på tur.
Den tiden vi har sittet i lag ved frokoster og middager, har vi blitt godt kjent med hverandre. Vi er som en storfamilie som er på omreise i den store verden.
En veldig viktig person er Trygve som er en erfaren bussjåfør. Han har også en veldig erfaring i å finne fram. Noen ganger viser den moderne GPS’n feil og da må den manuelle GPS ’n som er medfødt kobles inn. Det han ikke vet, er ikke verdt å vite! Som far så sønn; David, som nu er rektor. Vi ser at han også er en trygg buss sjåfør langs veiene.
Selv om et er 2 drevne busssjåfører er det ikke bestandig tidspunktet til neste stopp stemmer med verken GPS’n eller tidspunktet som blir opplyst for oss alle. Særlig de siste dagene har ikke dette stemt!
Vi tenker tilbake på de dagene på David-skolen og konsentrasjonsleirene i Auschwitz. Det vi opplevde der i lag, kommer vi aldri til å glemmme. Refleksjoner og ettertanker har vært sterke for oss også.
Vi kan ikke beskrive hvor store kjøpesentrene er. Her benyttet vi oss av sjansen til å stikke av gårde for å gå ”beserk”. Mye billiig og braJ Her tror vi at en del av ungdommene sine penger også forsvant!
Bussen ja. Den stoppa jo opp på veien utenfor Warszawa! Lærerne fikk benyttet vår kompetanse da automatiker’n måtte trå til. Heldigvis har vi enda ikke fått bruk for jordmorenJ Men helsepersonalet har trått til med litt paracet og gnagsår – service.
Vi kan jo sende inn en søknad til neste tur om 2 år – får vi være med da?
Masse hilsen fra oss 4 stolte, opplagte, lykkelige foreldre J (Marit, Mona, Zoe, Erik)
